Har du noen gang jobbet i et Word-dokument eller en PowerPoint, gjerne i timesvis, og så plutselig lukkes programmet? Det er en forferdelig følelse! Du prøver desperat å få dokumentet tilbake, ser i autosaved, back ups, gamle filer. Men alt er borte! Du var for opptatt med arbeidet, som du var kjempefornøyd med, og lagret aldri fila.

En opplevelse som dette, setter seg i kroppen. Og du glemmer ikke å lagre igjen. I hvert fall ikke på en stund.

Når du holder en PowerPoint for et publikum, overfører du informasjon fra deg til dem. Og så regner du med at publikum tar ansvar for å lagre informasjonen selv, i sin hjerne. Men det er du som må ta ansvar for å lagre. Det er du som trykke Save!

Dette er ikke like enkelt som på en datamaskin. Men nesten.

‍

Måten du lagrer informasjon på i andres hjerne, er ved å aktivere flere deler av hjernen samtidig. Hvis informasjonen kommer sammen med bilder, lukt, eksisterende minner og aller helst emosjoner, vil du øke sjansen for at hjernen kan hente dette frem igjen. Hjernen er en assosiasjons-maskin, så jo flere assosiasjoner som kobles sammen med den nye informasjonen, jo bedre.

Alle som driver med markedsføring, prøver å utnytte dette. De vil knytte emosjoner, følelser og minner sammen med produktet som skal selges. Når du tenker på koselig familiepåske eller fjelltur, så tenker du på Kvikk Lunsj og Solo.

‍

Den beste måten å formidle informasjon for å skape disse assosiasjonene, er gjennom historiefortelling. Historiefortelling er nemlig en perfekt miks av informasjon, bilder, eksisterende minner og følelser.

Det er derfor du huske slutten på Notting Hill bedre enn slutten på sjefens forrige PowerPoint.

Så neste gang du holder en presentasjon, ikke nøy deg med å presentere informasjon. Det blir det samme som å glemme å lagre arbeidet ditt!

Klikk Save!

Avslutt med en følelse!

‍