I begge historiene er det Norge, og vi som bor her, som er hovedpersonen. “Vi skal lykkes sammen!”

Vårt mål er å bygge et samfunn hvor alle har det bra og hvor vi tar vare på jorda. Topp stemning, så langt!

For å nå målet må hovedpersonen, altså “Vi” ta valg. Det er våre felles verdier som styrer disse valgene. Og rødt og blått er enige om at våre verdier er fellesskap, tillit og likhet. Fortsatt topp stemning altså!

Hjelpere og motstandere

I en fortelling er det ofte flere karakterer rundt hovedpersonen. Noen av disse karakterene hjelper hovedpersonen med å nå målet, andre hindrer hovedpersonen. Vi kaller disse for hjelpere og motstandere.

Bedriftseierne er en viktig karakter i historien politikerne forteller om oss og veldferdssamfunnet vi ønsker å bygge. Spørsmålet er: Er bedriftseierne hjelpere eller motstandere?

Kirsti Bergstø sier: Røkke kan ryke og reise, for min del!

Hun mener tydeligvis at Røkke er en motstander for at vi skal nå målet. Røkke er Røkke, sier hun, så hun snakker jo ikke om alle bedriftseiere.

Men det Kirsti kanskje ikke vet, er at vi som lytter til historien, identifiserer oss med karakterene utifra hvem vi føler at vi har noe til felles med. Bedriftseiere identifiserer seg med Røkke og de føler derfor at Kirsti gjør dem til motstandere i fortellingen. De som ikke identifiserer seg med Røkke, setter alle andre rikinger i samme kategori som han. “De rike som ikke er som oss vanlige folk.”

Røde politikere bruker også ord og uttrykk som velferdsprofitører, “de utnytter våre felles ressurser”, og “de vil ikke bidra til fellesskapet”. Det er fine karakteristikker for å tydeliggjøre skurken i historien. God historiefortelling!

Blå politikere fokuserer på at bedriftseierne skaper arbeidsplasser og bidrar til innovasjon og utvikling av samfunnet. Her er altså rikingene kjempeviktige hjelpere for at vi skal lykkes med å nå målet vårt. De fokuserer ikke så mye på at forskjellene øker. Det er nok lurt.

You could be heros!

Rødt og blått forteller sine to historier ut ifra den samme virkeligheten. Og ingen av dem lyver. De velger å fokusere på ulike deler av denne virkeligheten. Og gjerne forsterke den så mye at nyansene forsvinner. Det er jo litt dumt. I en kompleks verden trenger vi nyanser.

Så kjære politikere, husk at dere også er en del av denne historien. Dere har faktisk muligheten til å bli den store helten. Det er jo dere som tar valgene for oss. Og vi har trua på dere!

Men hvis dere fortsetter å omtale deler av befolkningen som motstandere av resten, fordi dere vil tydeliggjøre hvem deres parti er til for, ja, da mister vi tilliten til hverandre, og følelsen av at vi alle er en del av det samme fellesskapet.

Og da blir det en trist slutt på fortellingen om oss alle.