Pia tar oss tilbake til oppstarten.

- Ja, da var det bare meg, og åtte tangenter i avdeling Enstrøken C-dur. Vi produserte noen fine melodier, absolutt. Men de ansatte spilte mye alene, og kjente knapt de andre i avdelingen. Det ble lite dybde, mye gjenbruk, og lytterne gikk fort lei.

Rekruttering

Etter en konsert, der publikum reiste seg etter to låter, bestemte vi oss for å endre. Vi skjønte at vi trengte flere toner å spille på, og startet en systematisk rekrutteringsprosess for å finne andre som oss. Like barn leker best, sies det jo, og det var kanskje derfor vi kun rekrutterte tangenter i C-dur, både høye og lave.

Nye medarbeidere fant fort tonen med de andre gjennom gamle låter. Det utviklet seg en kultur for team-arbeid, der både 5, 6 og 7 tangenter spilte samtidig, og hvor man til og med samarbeidet mer på tvers av oktaver. Det var harmoniske tider i Piano AS.

Men samfunnet og markedet endret seg, publikum ble kravstore, og som i alle andre virksomheter ble det besluttet å satse på mer mangfold.

- Det er ikke nok med en høy og en lav C, sa daglig leder. Vi trenger fisser, gisser og asser også.

Og med det ble 36 nye toner rekruttert, og plassert strategisk ut i hele organisasjonen. Gamle ansatte tviholdt på sine plasser, men de nye klarte så vidt å skvise seg inn her og der.

Men med nye medarbeidere, og store kulturforskjeller, ble det bråk. Låtene på spillelista var skrevet kun for tidligere ansatte, og nye tangenter ble sjelden eller aldri involvert. Det ble visket i gangene om at ansettelsene var gjort av designmessige hensyn. Ikke for å heve kvaliteten på musikken.

Holdningsendring

Det tok tid, men heldigvis endret holdningene seg gradvis. Det handlet egentlig bare om å gi de nye tangentene muligheter, så de fikk vist hva de var gode for. Og kanskje enda viktigere, at de gamle tangentene fikk oppleve hvordan de nye spilte dem enda bedre enn de noen gang hadde vært.

Samarbeid på tvers, som før var nærmeste uhørt, ble selve driveren i innovasjonsarbeidet. Og målet var ikke lenger mangfold i seg selv, men mangfold for å heve kvaliteten på musikken.

Og publikum elsket det!

Suksess til slutt

Hva er status i Piano AS nå, spør du. For det første, er det ikke lenger nye og gamle tangenter. Det er kun tangenter. Og alle i virksomheten vet at kjernen til suksessen ligger i samspillet og synergiene, på tvers av oktaver og tonearter.

Neste helg skal de spille i Carnegie Hall, og som høystemt Ass så treffende sa det:

- Før var jeg bare en nice piece of Ass. Nå er jeg en del av et fantastisk piano som lykkes sammen.