Analysen

Novellen “I dag” er realisme i sin reneste form, og ikke ett ord føles overflødig i denne korte historien om en dag forfatterens liv. Den kan virke fri og innovativ i formen, men følger faktisk en klassisk narrativ i tre akter, akkurat som de fleste filmer fra Hollywood.

AKT 1:

ANSLAG:

"I dag var jeg på skolen. Vi lærer om A.N.T. som betyr A-Alkohol, N-Narkotika, T-Tobakk. Når jeg kom gjorde jeg lekser."

Anslaget har én jobb: Å fange leseren. Det gjøres gjerne, som her, ved å gå rett inn i handlingene og presentere en likanes hovedperson.

Av tre setninger forstår vi at denne karakteren er en pliktoppfyllende gutt med gode verdier. Leseren senker skuldrene og tenker: «Jeg har sansen for denne karakteren. Han vil jeg følge videre på reisen.»

‍

IGANGSETTENDE HENDELSE:

"Etterpå ringte jeg til Lars og spurte jeg om han kunne komme til meg og leke med skihoppere. Når jeg hadde ventet ett kvarter ventet jeg ikke lenger så jeg dro bort"

En historie har ofte en igangsettende hendelse som utløser heltens reise mot et mål. Et godt eksempel finner vi i Hjemme alene, når familien reiser på juleferie og glemmer Kevin hjemme. Kevin får da et mål å beskytte familiens hjem og få skurkene i fengsel.

Når Lars ikke kommer etter ett kvarter, tvinges vår helt ut på en reise for å nå sitt mål – nemlig å få en fin dag. Leseren løfter øyebryna i et “Oj?! Hva nå? Dette blir spennende.»

Og dermed entrer vi akt 2.

AKT 2:

OPPBYGGING:

"da jeg kom bort begynte Lars og Even og erte meg"

I akt 2 utvikles plottet, og hovedpersonen møter økende grad av motstand på vei mot sitt mål. Titanic begynner å ta inn vann!

Det er akkurat det som skjer her. Leseren lener seg frem i nysgjerrighet og spør: «Hvordan skal dette gå? Blir ikke dette en fin dag allikevel? Og hvem i all verden er Even?»

‍

KLIMAKS AKT 2:

"så jeg ble så sint at jeg bynte og ta dem. Til slutt begynte Lars og grine da dro jeg hjem til tante Molfrid"

I klimakset i akt 2 tror vi ofte at alt er tapt, eller at alt er vunnet. Som her, hvor hovedpersonen byner å ta dem, og drar hjem. Men han er like langt unna målet om å få en fin dag.

‍

NYTT VENDEPUNKT:

"etter på kom pappa hjem og tok oss med til byen så skulle vi til farmor"

Og det er da vi trenger et nytt vendepunkt, akkurat som i thrilleren, hvor vi finner ut at det ikke var den hovedmistenkte som var morderen allikevel.

Vårt vendepunkt er at pappa tar oss med på en ny tur. Leseren smiler med håpet om en lykkelig slutt på denne tunge dagen: «Hva kan farmor gjøre for å hjelpe?»

Og dermed entrer vi akt 3.

AKT 3:

KLIMAKS AKT 3:

"der fikk jeg trehundre (bursdagsgave) kroner."

I romantiske filmer, når hovedpersonen løper i regnet, for å ta igjen dama, som står i kø på flyplassen; det er klimakset i akt 3. Den store finalen før helten når sitt mål.

Også vår historie har et klimaks i akt 3, når farmor redder dagen med trehundre kroner (i bursdagsgave).

‍

AVSLUTNING:

"Det synes jeg var en fin dag. Slutt   Slutt"

Og hovedpersonen vår sier det selv: “Jeg nådde målet. Dette ble en fin dag.”

Historien har en lykkelig slutt, og det underliggende budskapet setter seg i sjela på leseren: Når du overvinner motstanden på din vei, vil du finne rikdom til slutt.

Oppsummering:

Skal du nå frem med et budskap bør du fortelle historier og ikke bare presentere fakta.

Det finnes ingen fasit for god formidling, men det hjelper å ha noe å fortelle. Og det hjelper å ha en tydelig start, midtdel og slutt.

Men altså, historiefortelling er noe vi alle kan, og har kunnet, helt siden vi skrev vår første norskstil. Så dette fikser du lett!

LYKKE TIL!

PS: Noen år etter debuten i 1986 fikk jeg jobb i NRK. Der lærte jeg mer om historiefortelling, og har siden utviklet innhold og historier i mer enn 10 år. Ta kontakt hvis du vil høre mer om hva jeg har lært eller trenger hjelp til å fortelle dine historier.