3 fortellinger

Hva er en fortelling? La oss først se på noen eksempler.
OBS: Storyskolen er under arbeid.

3 eksempler

Historiefortelling er et stort tema, og det er mye spennende å fortelle. Men la oss begynne med 3 eksempler. Etterpå ser vi på fellestrekk ved disse fortellingene. Se gjerne om du finner noen underveis.

Fortelling 1: Askepott

Denne fortellingen har du garantert sett før. I hvert fall deler av den, på julaften. Det er en forferdelig historie, med en tydelig start og slutt. Og legg merke til hvordan det først går dårlig, så går det bra, så går det dårlig igjen, og så går det kjempebra! Denne typen opp og ned, kalles gjerne dramaturgi. Og det er viktig for å skape følelser hos publikum.

Sette scenen

Ei tenåringsjente mister moren sin. Faren hennes finner seg fort ei ny dame, som har to døtre fra før.
Så dør fader meg faren også! Fullstendig tragisk!
Alle bilder: Walt Disney

Vi har et problem!

Stemora og døtrene viser seg å ha psykopatiske trekk, og utsetter tenåringsjenta for fysisk og psykisk mishandling.
Dette må hun komme seg ut av på et eller annet hvis!!!

Men noe skjer...

En vakker dag får stemor et brev fra slottet som inviterer alle single jenter på fest. Prinsen er gifteklar. Og det er stesøstrene også.
Dessverre får ikke tenåringsjenta lov å dra. Den så vi nesten komme.

En hjelper dukker opp

Men en fe i hette kommer til unnsetning, og tryller frem en sjukt lekker kjole, transportmiddel og pumps av glass! Vi kunne alle trengt en sånn fe.

Suksess? Nei, bare nesten!

På slottet blir det full klaff mellom prinsen og tenåringsjenta. Og de danser og kliner. (Klininga blir ikke vist filmen.)
Men plutselig må jenta løpe hjem. For kjolen forsvinner nemlig akkurat ved midnatt. Dessverre mister hun en av glass-skoa.

Dette går ikke allikevel.

Prinsen finner glasskoa, og reiser rundt i kongeriket for å finne ut hvem som får den på. Tenåringsjenta må tydeligvis ha kongerikets minste par føtter, da ingen andre får på seg skoen.

Suksess!

Men til slutt får jenta prøve, og skoen sitter som et skudd. Jenta og prinsen blir et par.
Etter hvert går nok forelskelsen over, også for dem, og de møter hverdagen. Men dette sier ikke historien noe om.

The End

Fortelling 2: I have a Dream

Alle kjenner til Martin Luther Kings kraftfulle tale "I have a Dream", og spesielt den delen hvor han snakker om drømmen. Men talen i sin helhet, er en veldig godt fortalt historie, om hva som har vært og hva som skal komme.
Legg merke til den tydelige dramaturgien i talen. I anslaget beskriver han problemet. I midtdelen gir han løsningen på problemet. Og til slutt tegner han et bilde av målet, som både inspirerer og motiverer til handling. Dramaturgien har flere paralleller til dramaturgien i Askepott.

Sette scenen

Dr. Kings anslag setter alt i kontekst. Vi er samlet i den største demonstrasjonen i landets historie.
Med én setning samler han forsamlingen i et "Vi" og gir dem en retning og en stolthet.
Bilde: AP Photo

Vi har et problem!

"Abraham Lincoln lovet oss frihet. Og det ga håp til alle de som levde i urettmessighet. Men 100 år senere er vi fortsatt ikke frie."
Dr. King tydeliggjør problemet. Amerika har sviktet, og ikke levert på løftet som ble gitt.
Bilde: The Associated Press

Men noe skjer...

Dette problemet må gjøres noe med - nå! Og dette er ikke noe som skal fikses gradvis.
Dr. King er klar på at demonstrasjonen og engasjementet ikke er et blaff. Men at de fortsette å kjempe, helt til problemet er løst.
Bilde: Hulton Archive

Og slik skal vi lykkes!

"Vi må ikke ty til vold, eller miste tilliten til alle hvite."
Her kommer taktikken hvor Dr. King forteller hvordan man skal kjempe for å nå målet. Og hvordan kampen ikke må splitte befolkningen, men forsøke å samle den.

Suksess nå? Nei, ikke i nærheten.

"Vi kan ikke være fornøyd så lenge vår barn møter skilt med "Kun for hvite."
Dr. King konkretiserer problemet med eksempler på alt som er feil. Og at kompromisser ikke kommer på tale. Ingen vil stoppe før rettferdigheten oppfylles.
Bilde: Hulton Archive

Slik ser suksess ut:

"Jeg har en drøm om at mine fire barn ikke vil bedømmes ut ifra deres hudfarge, men på bakgrunn av deres personlighet."
Så, endelig, kommer talens mest kjente avsnitt, hvor Dr. King maler et bilde målet. Det gir retning, skaper følelser og motiverer til kamp.

Handling nå!

"From every mountainside, let freedom ring."
Publikum er samlet og engasjerte. Nå er det klart for Call to Action. Og Dr. King utfordrer alle deler av USA til å "Let freedom ring!"

Suksess vil komme!

"Og når vi gjør dette sammen, vil vi til slutt kunne synge sammen: Free at last! Free at last!"
Dr. King avslutter med håp. "Dette skal vi klare, vi skal løse problemet og nå målet om frihet."

Fortelling 3: Stoltenberg pitcher Nato

I 2019 holdt Jens Stoltenberg et innlegg på NHOs årskonferanse. Tittelen var "En mer uforutsigbar verden", men den kunne like gjerne vært "Derfor bør Norge betale mer til NATO." Stoltenberg leverer egentlig en pitch, hvor han forsøker å selge NATO til Norge. Det gjør han ikke ved å snakke i 15 minutter om NATO. I salen sitter nemlig de viktigste menneskene i norsk næringsliv, og da vet Stoltenberg at fortellingen må handle om dem.
Stoltenbergs fortelling handler om Norge og norsk næringsliv, som har som mål å sikre økonomisk trygghet og vekst. Talen har en stram dramaturgi fra start til slutt, og inneholder både humor og alvor, og mange gode bilder som tydeliggjør budskapet.

Sette scenen

"Dette er en viktig konferanse, og før var det roterende scene."
Stoltenberg begynner talen, akkurat som Martin Luther King, med å sette kontekst, og skape en relasjon til publikum. Publikum ler før det har gått 30 sekunder.
Bilde: NHO

Vi har et problem!

Så blir det alvor! Stoltenberg begynner pitchen med å fortelle om hovedpersonen Norge, og problemet vårt: En truet verdensorden.
Norges suksessoppskrift har vært flaks, dyktighet og en trygg og god verdensorden - altså fred og internasjonale strukturer. Nå er freden og strukturene truet, blant annet ved Russland på Krim (dette var før full krig i Ukraina).

Men noe skjer

For at vi skal kunne ta vare på velferden og sikre vekst, må vi fortsette med suksessoppskriften: Flaks, dyktighet og en fungerende verdensorden.
Flaks og dyktighet skal vi klare, sier Stoltenberg. Men vi må også bidra til en bedre organisert verden, med mindre usikkerhet. Så hvordan gjør vi det?
Bilde: NHO

Suksess? Nei, bare nesten.

Norge investerer i sikkerhet i dag, med penger til våpen, soldater og internasjonale samarbeid. Men det er ikke nok. Vi bruker for lite på forsvar, og vi bruker for lite på NATO.
Løsningen på problemet er altså å investere . Og for første gang nevner han NATO.

Problemet har endret seg

Stoltenberg vet han kan bli kritisert for sin løsning på problemet. Han er ikke akkurat nøytral i spørsmål, og som statsminister var han ikke like opptatt av å investere mer i NATO.
Derfor gir han oss en utdyping av utfordringene vi står overfor i dag, og hvordan verden har endret seg siden han styrte Norge.
Bilde: NRK

Styrker og svakheter

Stoltenberg gir oss en liten SWOT-analyse for NATO, med utfordringer og styrker.
Han forklarer blant annet hvilke interne utfordringer man har, og at USA føler de bærer en for stor byrde. Men også hvilke styrker NATO har, sammenlignet med andre internasjonale samarbeidsorganisasjoner som EU, og at EU aldri vil kunne erstatte NATO.

Slik ser suksess ut:

Stoltenberg konkretiserer løsningen ved å foreslå en handlingsregel for sikkerhetspolitikk.
Stoltenberg har allerede nevnt handlingsregelen, og fått alle til å anerkjenne hvor avgjørende den har vært for vår suksess frem til nå. Og skape en parallell til NATO og sikkerhetspolitikk, gjør budskapet enkelt å forstå.

Kort oppsummert

Vi må erkjenne at verden er i endring og usikkerheten øker, og derfor må vi ta vare på våre internasjonale samarbeid. Spesielt NATO.
Stoltenberg oppsummerer fortellingen med to linjer. Publikum har fått både forståelse og følelser for budskapet.
Bilde: NHO

5 fellestrekk

Nå har du blitt servert tre gode fortellinger. Hvilke fellestrekk så du? Her er 5 kjappe. Alt dette skal vi snakke mer om senere.

Anslag

Alle fortellingene har anslag som setter scenen for hvem historien handler om, og som skaper en kontakt mellom avsenderen og publikum.

Hovedperson og mål

Alle fortellingene handler om noen som har et problem eller ønsker å oppnå noe. Ei jente som vil ut av slaveriet. Et folk som vil ut av slaveriet. Et Norge som vil sikre sin frihet og trygghet. En hovedperson med et mål.

Dramaturgi

Alle fortellingene har en tydelig rød tråd fra starten, som beskriver problemet, til slutten, som beskriver løsningen. Og mellom starten og slutten går det opp og ned, og opp og ned. Først bra, så dårlig, så bra. Dette kalles dramaturgi. Og nøkkelen til god dramaturgi er å få frem konfliktene og motstanden hovedpersonen møter, for å nå målet.

Hjelpere

I alle fortellingene dukker det opp hjelper, eller styrker, som bidrar til at hovedpersonen når målet. En fe hjelper Askepott. NATO kan hjelpe Norge. Hjelperen i talen til Dr. King er en egenskap eller holdning hos de som skal kjempe. Hvilken egenskap er det?

Språk

Begge talerne, av Dr. King og Stoltenberg, bruker et enkelt språk og metaforer for å få frem deler av sine budskap. "Cash in the check" og "handlingsregelen for sikkerhetspolitikk". Slike bilder gjør informasjonen enklere å forstå, og ikke minst, den huskes bedre.

Kjapt oppsummert

Verden og hverdagen er fulle av fortellinger. Og selv om det ikke finnes en oppskrift, ser vi at gode fortellinger gjerne har de samme ingrediensene. Og det skal vi lære mer om på Storyskolen.
Dette var en kjapp introduksjon til historiefortelling. Du skal få masse spennende å lese og se etter hvert. Men først må vi snakke om hvorfor historiefortelling er så viktig.
var video = document.getElementsById("videoID"); video.setAttribute("playsinline", ""); video.setAttribute("muted", ""); video.play();